2020 ble et krevende år for alle, med sosial distansering, karantene og hjemmekontor. Koronapandemien har også påvirket forskningsaktiviteter over hele verden, inkludert Norge. Dette har skapt en massiv forstyrrelse av kliniske studier på tvers av de norske sykehusene. Vi er en gruppe som består av en doktorgradsstipendiat og flere forskere og leger i klinikk, som er med på den kliniske studien BORTEM-17 (ClinicalTrials.gov, NCT03643549), som er finansiert av Kreftforeningen og Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK). BORTEM-17 har som mål å forbedre overlevelse av pasienter med en svært aggressiv hjernekreft, nemlig glioblastom ved tilbakefall. BORTEM-17 hadde oppstart i september 2018, hvor pasienter til fase IB ble rekruttert fra både Øst- og Vestlandet til Haukeland Universitetssykehus (HUS). Leger og sykepleiere tok seg av rekruttering, behandling og oppfølging av pasienter, mens forskerne samlet prøver fra pasienter som ble undersøkt for effekt av behandlingen, biomarkøranalyse og immunovervåking.
Ved nyåret 2020 hadde en landsdekkende fase II av BORTEM-17 med målsetning om å rekruttere 46 pasienter startet i de involverte studiesentrene i Norge. Så slo koronapandemien til for fullt, noe som førte til restriksjoner som hadde konsekvenser for alle ledd. Rekruttering av nye pasienter fikk ikke kommet skikkelig i gang før mai 2020 ved HUS. Siden da har bare noen få pasienter blitt rekruttert fra HUS og Oslo Universitetssykehus til fase II av BORTEM-17, grunnet den andre og tredje smittebølgen som medførte stenging av samfunnet og tiltak som måtte til for å forhindre smittespredning. I tillegg til stenging av institusjoner, laboratorier og helhetlig reduksjon i forskningsfremdriften, har fysisk distansering og en generell økt frykt for å oppsøke legehjelp, grunnet smittefare rundt sykehus og legekontor, ført til en nedgang i mengden rekrutterte pasienter. For noen studiedeltakere ble det vanskeligere å komme til sykehuset med offentlig transport for planlagt behandling og undersøkelser, og for potensielle nye pasienter kunne det virke mer innviklet å ta del i en klinisk studie, selv om deres diagnose var livstruende. Vi har snakket med noen av våre pasienter som deltok i studien og spurte spesifikt om frykt å bli smittet. Vi fikk positiv tilbakemelding at de ikke opplevde frykt for å bli smittet med SARS-CoV-2, og at smittevern ble godt ivaretatt både under behandling og på reisen. For denne pasienten har pandemien ikke hatt negativt innvirkning på behandlingstilbudet. En annen pasient som var aktuell for deltakelse i studien kunne ikke starte behandlingen i Bortem-17-studien da alle kliniske studier ble satt på vent. Han fikk klinisk forverring og kunne ikke vente til gjenåpning av studien, og startet derfor første kur med cellegift utenfor studien. Da vi ved kontroll en måned etterpå hadde mindre smittetrykk og studier var gjenåpnet, ble han inkludert. Han var svært takknemlig for å få være med i en klinisk studie. Han fortalt at pandemien generelt har gitt ham lite bekymring siden han har følt seg frisk. Han har imidlertid merket at samfunnet er mer lukket og han har ikke kunne deltatt i fritidsaktiviteter sammen med venner, noe som tidligere har gitt ham mye glede. Tilgjengelighet på gode nettløsninger har imidlertid hjulpet mot isolasjonen. Pasienten er heldig og bor sammen med familie, noe som hever livskvaliteten og minsker graden av isolasjon. Imidlertid har vi også opplevd at pasienter takker nei til tilbudet, spesielt hvis dette medfører økt behov for bruk av offentlig transport og opphold utenfor hjemmet.
Kliniske studier, som er avhengig av pasienter som frivillig vil delta i utprøvende behandlinger, har hatt en enorm endring i prioriteringer som følge av utbruddet av SARS-CoV-2. Mange hundre kliniske studier verden over har blitt forsinket eller kansellert (se kilder). Nesten 5000 nye studier knyttet til forskning og utprøvende behandling av COVID-19 er registrert i ClinicalTrials.gov, hvor 29 er lansert i Norge. Som forskere har vi opplevd flere utfordringer knyttet til pandemien. Universitetet ble stengt for studenter og ansatte uten særskilt tillatelse i mars 2020, og alle eksperimenter ble kansellert med kort varsel. Vår doktorgradsstudent var i en kritisk fase av eksperimenter da nedstengingen startet, og hun mistet dessverre flere uker av sitt arbeid som hun kanskje ikke vil få tilbake. Når man har et såpass snevert tidsvindu som stipendiat, ble dette utrolig stressende og vanskelig å håndtere. Den ene seniorforskeren vår har også to små barn. Med hjemmeskole ble det ytterlige komplikasjoner med å balansere hjemmekontor og oppfølging av barna, med fortsettelse av forskningsaktivitet. Selv når instituttet åpnet opp igjen, ble det en ordning hvor vi forskere måtte jobbe i skift. Dette gjorde planlegging av tid vanskelig, og gjennomføring av prosedyrer som vanligvis ville tatt hele dagen måtte endres på eller unngås.
Sannsynligheten er stor for at vi vil kjenne på effektene av pandemien i flere måneder fremover, også for BORTEM-17. Men selv med endringer i hverdagen og at rekruttering av nye pasienter går sakte, gjør vi som forskere alt vi kan for å samle inn og analysere de prøvene og kliniske data vi har tilgjengelig. Produksjon og leveranse av nødvendige kjemiske og biologiske materialer er generelt sett forsinket og omprioritert. Til tross for dette klarer vi å utføre alle nødvendige laboratorieeksperimenter for studiedeltakere, for å fortsette den kliniske studien som planlagt. Forhåpentligvis, nå som vaksinering er i gang i Norge, vil en sakte, men sikker åpning av samfunnet også føre til en øking i rekrutterte pasienter, og at resultatene vil vise en positiv terapeutisk effekt for pasienter som deltar i BORTEM-17.
For Hjernesvulstforeningen som har brukermedvirkning i den kliniske studien, er det viktig at kliniske studier fortsatt prioriteres. Pasienter med glioblastom er en gruppe med få behandlingsalternativer og enkelte undergrupper som denne som tradisjonelt sett ikke har effekt av Temodal er blant kreftrammede med kortest levetid etter diagnose. Realiteten er at det for denne undergruppen ikke har kommet noe nytt innenfor behandling de siste 40 årene. Behovet for klinisk forskning som gir gjennombrudd og økt overlevelse med god livskvalitet og lav sykdomsbyrde er stort og presserende.
Victoria Smith Arnesen MSc1,2, Mohummad Aminur Rahman PhD1,2, Jorunn Brekke MD2, Dorota Goplen MD; PhD2, Martha Chekenya PhD; Dr Philos1 og Rolf J. Ledal BSc3
1Universitetet i Bergen, Institutt for Biomedisin, Bergen, Norge
2Avd. Onkologi og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetetssykehus, Bergen, Norge
3Hjernesvulstforeningen
Kilder:
Aaron van Dorn, rapport fra The Lancet august 2020, volum 396, utgave 10250. URL https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(20)31787-6/fulltext
GlobalData rapport i Pharmaceutical Technology mars 2021. URL https://www.pharmaceutical-technology.com/surveys/covid-19-pandemic-disrupted-more-than-1200-clinical-trials-data/
Malin Otmani, kommentar i Nordic Life Science News mars 2020. URL https://nordiclifescience.org/clinical-trials-in-norway-affected-by-the-covid-19-outbreak/
De to første fasene i kliniske studier
Fase I. Første gang legemidlet testes på mennesker. Dette gjøres typisk på en liten gruppe personer. I denne fasen undersøkes legemidlets sikkerhet, hvordan det nedbrytes i kroppen, og dets virkninger. I fase I-studier gir man bare en liten del av mengden legemiddel som gis til dyr, siden man ikke kjenner effekten på mennesker.
Fase II utføres på en større gruppe pasienter som lider av den sykdommen legemidlet er tiltenkt, for å undersøke hvor effektivt det er til å behandle sykdommen i forhold til ulike doser. Man prøver også å kartlegge bivirkninger ved bruk av legemidlet.
