Kritisk mangel på kliniske studier

Riksrevisjonen har gjennomgått bruken av kliniske studier ved sykehusene og har gitt sin rapport. Konklusjonen er at det er kritikkverdig mangel ved pasientenes tilgnag til kliniske studier ved norsek sykehus.

I rapporten har de fire følgende hovedpunkter i sin konklusjon:

– Pasienters tilgang til kliniske behandlingsstudier er ikke god nok.
– Kliniske behandlingsstudier er ikke tilstrekkelig integrert i pasientbehandlingen.
– Mange styrer i helseforetak og regionale helseforetak har lite oppmerksomhet rettet mot forskning. – Det er mulig å øke antallet kliniske behandlingsstudier og antallet studiepasienter som deltar i slike.

Betegnelsen «Kritikkverdig» brukes for å karakterisere mangelfull forvaltning der konsekvensene ikke nødvendigvis er alvorlige. Dette kan gjelde feil og mangler som har økonomiske konsekvenser, overtredelse av regelverk eller saker som er tatt opp tidligere og som fortsatt ikke er rettet opp.

Hjernesvulstforeningen er ikke enig i at manglene ikke nødvendigvis er alvorlige. Vi mener helt klart at mangelen på kliniske studier tar fra pasientene lengre og bedre liv. Hva er mer alvorlig enn dette? Hjernesvulstpasienter er i mange tilfeller avhengige av den livsviktige samhandlingen mellom legemiddelindustrien og behandlere, gjennom kliniske studier. Forskning og utvikling er nødvendig for å kunne komme videre med nye behandlingsmetoder. Gjennom kliniske studier får norske pasienter prøve ut nye legemidler 5-6 år før de når markedet. Det fører også til at norske leger får økt sin kompetanse om behandlingen. Det er legemiddelindustrien som utvikler nye legemidler, men industrien er helt avhengig av å ha leger og sykehus med på laget.

De gjennombruddene som ligger foran oss vil være persontilpasset og det som kalles for «avanserte terapier». Med dette menes genterapi, celleterapi og vevsterapi. Dette er et paradigmeskifte innenfor behandling. I stedet for å kurere symptomer i større grad enn helbrede, så innebærer dette å regulere, reparere, eller slette deler av genet som forårsaker sykdommen. Legemiddelindustrien oppgir at slike nye terapier utgjør om lag halvparten av alle nye legemidler som er under utvikling.

Med slik utvikling følger også behovet for at behandlerne får kunnskap om ny teknologi og blir kjent med bruken av denne i behandling. Kliniske studier er derfor den eneste farbare vei å gå. Både utprøvende behandling og godkjente behandlinger vil kunne redde mange liv, og vi må ikke bli hengende etter i dette viktige arbeidet. Økt satsning på samarbeid der hvor legemiddelindustrien bidrar med finansiering av kliniske studier, sammen med et økt fokus på nødvendigheten av disse må være høyt prioritert.

Dessverre er det ikke like enkelt å få en holdningsendring til kliniske studier på plass over natten. Riksrevisjonen skriver altså at det er slik at mange styrer i helseforetakene har for lite oppmerksomhet rettet mot forskning. Styrer er det derimot mer enn nok av i helsevesenet, kanskje løsningen er å få færre og bedre styrer? Helse- og omsorgsdepartementet ved Eieravdelingen er uansett overordnet helseforetakene og det må som en øyeblikkelig handling rettes fokus mot regjeringens handlingsplan for kliniske studier og det ansvaret som styrene har for å rette driften mot det som pasientene trenger. Sørge-for-ansvaret er gitt til helseforetakene, og Riksrevisjonens kritikk er tydelig. Nå må det sørges for flere og relevante kliniske studier, slik som Norsk Hjernekreftnettverk og de dyktige aktørene der ivrer for.

Eksempel på organisering helseforetakene.