Stortingsvalget har gitt oss en ny sammensetning av Stortinget, komiteer og ikke minst et nytt regjeringsgrunnlag. Arbeiderpartiet lyktes i å demme opp for ytterligere nedgang, slik som meningsmålingene lenge viste, men står fortsatt så svakt at det er nødvendig med knallharde forhandlinger om regjeringsmakten med Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet.
Senterpartiets popularitet har økt kraftig. De har vært tydelige på at de er i mot reformer og at de vil ha mest mulig tjenester nære folk. Sosialistisk venstreparti ligger kun an til å øke med en representant på Stortinget, og har ikke gjort et spesielt godt valg etter åtte år i opposisjon. Avstanden mellom de tre partiene som de fleste peker på som regjeringspartnere har denne gangen ikke inngått noen avtaler på forhånd, og det er til dels store sprik mellom partiprogrammene.
Innenfor helsepolitikken er det mye som på denne morgenen står som store og sentrale spørsmål. Behovet for endringer i helsevesenet basert på mer spesialiserte og persontilpassede behandlinger kan være en taper i kampen for fortsatt fokus på små sykehus i distriktet. Fastlegekrisen kan kaste om på mange helsekroner. Helseforetaksmodellen som Arbeiderpartiet innførte for 20 år siden, er utfordret. Endringer innenfor helsevesenet er først og fremst et spørsmål om bevilgninger, all den tid vi har et offentlig helsevesen med små egenandeler. Rettighetene våre skal balanseres mot et forsvarlighetskrav hos de som har plikt til å innfri rettighetene våre.
EØS er et annet område hvor det er stort sprik. Norge med sine enorme inntekter og høye velferdsnivå er spesielle. EØS-avtalen er i dag basert på at vi skal betale noe for vår handelsadgang, godta standardiseringer og fellesløsninger og samarbeid med kompromisser. Nå har Jonas Gahr Støre potensielle regjeringspartnere som ikke er begeistret for EØS-avtalen, og langt på vei har gjort selvråderett til valgkampsaker.
Trygderettighetene våre er stort sett som de ble fremmet til Stortinget av regjeringen Stoltenberg. Koronapandemien har medført noen midlertidige endringer når det gjelder dagpenger og permitteringsordning. De store taperne er fortsatt uføretrygdede som opplevde nedgang i sin inntekt når uførepensjon ble til uføretrygd. Lovnadene om å reversere de endringene som regjeringen Solberg har innført, har vært store hos de som i dag ser ut til å skulle sitte med flertallet på Stortinget.
For Hjernesvulstforeningen er det viktig at de tjenestene og det trygdenivået som vi har i dag, ikke blir svekket. Utviklingen må gå videre, og det må komme mer midler til forskning og utvikling, utprøvende behandling og raskere tilgang på nye behandlingsmetoder. Jonas Gahr Støre var den helseministeren som ga oss Beslutningsforum som det organet som beslutter innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Vil han som statsminister 8 år etter være den som tar til seg evalueringen av Nye metoder som system, som kommer omtrent samtidig med at han blir statsminister, og åpner opp for eventuelle forbedringer i systemet?
Arbeiderpartiet har gjennom årene med trepartiregjering i 2005-2013 vist at de foretrekker å holde på sentrale regjeringsposter innenfor helse og arbeid/sosial på egne hender. Med et langt sterkere Senterparti enn forrige gang er det ikke sikkert at dette blir mulig i Jonas Gahrs Støres første regjering.
Inntil videre vil regjeringen Solberg fortsette frem til de går av, som et rent forretningsministerium. Det er også den regjeringen som fremmer statsbudsjettet for 2022. Vi som pasientorganisasjons ser muligheter for å vinne frem med våre saker når det nye stortingsflertallet skal sette sitt preg på neste års statsbudsjett. Det er det nok mange andre organisasjoner innenfor mange områder som gjør. Vi vil gjøre vårt for å få en best mulig helsepolitikk, uavhengig av hvem som styrer. Vi kommer til å være like tydelig i våre krav og forventninger. Partiene har lovet mye for å få velgernes tillit. Mange løfter vil bli ofret på kompromissenes alter. Heldigvis er det stor enighet om mye i norsk politikk, og det blir nok ikke store omveltninger denne gangen, heller. Signalsaker som koster mye, men har lite påvirkning på folks liv, må legges vekk. Vi trenger pengene til økt behandling og forskning på hjernesvulster. Det er andre pasientforeninger som også trenger det samme til sine diagnosegrupper.
Erik Bye sa en gang at politikerne er folkets tjenere, et yndet sitat hos mange. 169 stortingsrepresentanter må ikke bli redusert til tjenere for sprikende interesser, de må være samlende ledere for den videre utviklingen av landet og de tjenestene vi som innbyggere skal ha. De må være ansvarlige ledere som står for internasjonalt samarbeid og gode løsninger. Vi har store forhåpninger, og intet er verre enn de brustne forhåpningers misnøye. Nå gjelder det at de knallharde forhandlingene som venter blir gjort med fokus på det beste for folket, alle folk.
Vi er vanlige, men også uvanlige. Sjeldne hjernesvulstdiagnoser som anaplastiske astrocytomer, ponsgliomer og andre med stor alvorlighetsgrad og manglende behandlingstilbud trenger noe mer enn at energien hos politikerne kastes bort på langvarige diskusjoner for eller mot EØS-avtalen. Endret ostetoll kan kanskje gi oss noen kroner, men det er ikke det vi trenger. Vi trenger livreddende behandling i verdensklasse. Ikke glem det når dere sitter i de sene nattetimer og forhandler, Jonas, Trygve og Audun!
