Hjernesvulstforeningen (HSF) har etter at den ble stiftet utviklet seg i retning av å bli et viktig organ for hjernesvulstpasienter og deres pårørende. At man har fokus på seriøs forskning og tett kontakt med fagmiljøene er etter min mening svært sentralt – blant annet var HSF representert i prosessen med utarbeidelse av Pakkeforløp for hjernekreft. Likemannsarbeidet representerer en tjeneste som fagfolk ikke kan tilby og er derav en meget viktig oppgave å ivareta også fremover. På samme måte er det viktig at HSF, sammen med fagmiljøene, er oppdatert på hva som skjer på hjernesvulstområdet internasjonalt. Dette må viderekommuniseres til medlemmene og forventninger til hva som kan oppnås med behandling både i og utenfor Norge må være realistiske. Hjernesvulstpasientene og deres pårørende er også de som kjenner hvor skoen trykker og som derved best kan vurdere på hvilke områder det er størst behov for forbedring, ikke minst gjelder dette behov for støtteordninger, rehabilitering og lokalt hjelpeapparat. Ved at det er pasientene selv som er HSF, får foreningen en naturlig legitimitet i sin informasjon og kommunikasjon ut mot sine medlemmer.

 

Min egen vei inn i hjernesvulstfeltet begynte for lenge siden. Jeg har av en eller annen grunn alltid hatt en spesiell interesse for kreft som sykdom; som barn og ungdom var det for meg noe mystisk og myteomspunnet ved kreft. Fascinasjonen for kreftsykdommenes biologi og ønsket om å bidra til å løse kreftgåten(e) ble forsterket mens jeg studerte medisin i Oslo, og dette førte til at jeg etter turnustjenesten ble doktorgradsstipendiat på Radiumhospitalet for å studere genforandringer i ulike typer kreftsvulster. Etter hvert ble mitt fokus penset inn på hjernesvulster og interessen for dette fagfeltet har bare forsterket seg. Jeg ble kreftspesialist i 2011 og hadde da allerede i 2 år jobbet som overordnet lege med hjernesvulstpasienter.

 

Som kreftspesialist er det vesentlig at man klarer å se det enkelte mennesket og identifisere hva man bidra med både medisinsk og menneskelig, samtidig som man tenker mer langsiktig for å bedre behandlingen for fremtidige pasienter. Begge disse aspektene representerer for meg svært meningsfullt arbeid, selv om det ofte også er krevende. Det er ikke til å stikke under en stol at det er flere ledd i behandlingskjeden for hjernesvulst som kan forbedres. For noen av svulsttypene har vi behov for langt mer effektiv behandling enn det man har tilgjengelig pr i dag. I tillegg ser vi som fagfolk at logistikk og kommunikasjon i forbindelse med kontroller, rehabiliteringsbehov og ønske om flere utprøvende studier er noen områder man må forbedre fremover. Det siste er et felt som engasjerer meg spesielt mye. For å kunne tilby gode utprøvende studier (medikamenter, strålebehandling, annet) må man i forkant ha gjort god basalforskning for å identifisere behandlingsformer som kan være effektive mot hjernesvulst. Via translasjonsforskning kan man komme videre til utprøvende studier for å teste ut en gitt behandling for en gitt pasientgruppe. Dette krever et stort apparat som vi bare kan få til i større skala om vi klarer å sette hjernesvulst enda mer på kartet. Både jeg selv og resten av hjernesvulstfagmiljøet i Norge ønsker å bidra til dette, og vi gjør det best sammen med HSF.

 

Til sist ønsker jeg å gratulere med ny og mer interaktiv hjemmeside – og jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid med HSF!

 

Fagansvarlig overlege hjernesvulster

Avd for kreftbehandling

Oslo universitetssykehus – Radiumhospitalet

Petter Brandal