Hjerne

Hjernen utgjør ca 2 % av kroppsvekten, og veier ca 1,5 kg. Denne bløte massen som inneholder ikke mindre enn 100 milliarder celler, er ikke i stand til å bære sin egen vekt og flyter rundt i saltvann, cerebrospinalvæske. Denne fantastiske lille klumpen av celler bruker ca 20 % av hjertets kapasitet for å få tilført nok oksygen, og drivstoffet er glukose. God hjernehelse er bestemmende for mye av kroppens funksjoner, og er dermed noe av det viktigste vi har!

Mange har forsøkt å lage maskiner basert på å gjenskape vår fantastiske hjerne. Programmerbare logiske systemer, kybernetikk og automasjon klarer til en viss grad å gjenskape deler av hjernens funksjoner. Begrenser man arbeidsområdet til en maskin klarer den f eks å regne utrolig raskt eller gjenkjenne ord i et tempo som vi mennesker aldri kan klare å kopiere, og det kan kanskje fremstå som at slike maskiner er mer intelligente enn oss mennesker.

Sannheten er derimot en helt annen. Menneskekroppen er verdens mest fantastiske og avanserte dynamiske system. Vi klarer f eks å bevege oss i tre dimensjoner mens vi kan lese skilt, prosessere de data vi tar inn gjennom øynene, modellere setninger og sende ut en strøm av impulser som skal bevege munn, tunge, åndedrettsorganer og armen for å fortelle kona at dette er den butikken vi fant det fine bildet i, samtidig som vi åpner og holder døren åpen. Det fins ingen maskin i hele verden som klarer å gjøre dette! Dette er det bare menneskekroppen som klarer og alt dette styres av noen ørsmå celler og et utall nevronale forbindelser i hjernen vår.

Et så enkelt eksempel viser altså det kontinuerlige samspillet som skjer i hjernen vår. Hjernen er også mye mer enn dette. Hjernen er også vår personlighet, vår databank og vår indre dommer over rett og galt. Her kommer logikk, etikk, dynamikk og alle andre forhold sammen i et velfungerende samspill.

Hva så når samspillet feiler? Med de maskinene som kopierer deler av menneskekroppen er det jo enkelt å skifte komponenter og ledninger. Det samme med en del av menneskekroppens organer. Organtransplantasjon, pacemakere, hudtransplantasjoner og proteser retter opp og gir nytt liv og mestring. Når det kommer til hjernehelsen er det dessverre praktisk talt ikke mulig å erstatte, det er kun mulig å ta vekk det som er skadd gjennom hjernesykdommer av forskjellig slag. Innsikt i biokjemi har gitt oss muligheten til å regulere prosesser i hjernen gjennom medisiner og kosthold, men dette er også de eneste mulighetene vi har for å rette opp feil og mangler som påvirker hjernehelsen vår.

Hjernen med sine 2 % er således møtepunktet for nevrologi, psykologi, psykiatri, endokrinologi, radiologi, onkologi, nevrokirurgi og kardiologi. Mange disipliner innenfor legekunsten skal sammen forsøke å mestre og overkomme funksjonstapet som en nedsatt hjernehelse gir. Den komplekse medisinske tilnærmingen speiler den komplekse hjernens funksjonsområder og faren for havari ved dårlig samspill.

Hva skal så til for å sikre at den norske befolkningen skal kunne få best mulig hjernehelse? Forebygging fremstår å være det som er det viktigste punktet for enkeltmennesket. Selv om hjernesvulster i realiteten handler om uflaks og genetisk predisposisjon, skader det ikke å leve sunt og unngå røyking, stort alkoholinntak og overdreven spising. Regelmessig mosjon og et bevisst fokus på balanse mellom jobb og fritid kan man selv stille opp med. På systemnivå er det derimot andre behov for god hjernehelse.

Helse- og omsorgskomiteen ga gjennom budsjettarbeidet for 2016 en klar bestilling til Helsedirektoratet om å klarlegge status innenfor hjerneområdet. Dette ser vi som et startpunkt for å lage en hjerneplan som på samme måte som den nasjonale kreftstrategien gir viktige styringssignaler til helsevesenet. Behovet for en slik strategisk plan med tilhørende operasjonalisering og styring er stort. Statistikken viser at flere lever lengre og overlever sykdommer som før krevde liv. Befolkningen opplever gjennom økt levealder å stifte bekjentskap med andre sykdommer, og da gjerne hjernesykdommer som rammer et stort antall mennesker.

HSF har sitt primære fokus på hjernesvulster, men ser også at det oppstår seneffekter og sekundære sykdommer som har mer til felles med nevrologiske sykdommer enn kreftsykdom. For det store antallet med godartede hjernesvulstdiagnoser er det for mange snakk om å leve hele livet med nedsatt hjernehelse. Pakkeforløp for hjernesvulster finnes ikke, kun for høygradig hjernekreft. En hjerneplan med tilhørende pakkeforløp og andre operasjonelle vedlegg for alle hjernesykdommer vil etter vårt syn være det viktigste og riktigste skrittet for å legge til rette for god hjernehelse og et godt liv for den norske befolkningen.

Vi ber derfor Helse-og omsorgskomiteen om å komme med en klar bestilling til departement og underliggende etater om å starte opp arbeidet med en komplett hjerneplan, og ikke minst bevilge nødvendig finansiering av dette viktige arbeidet. Vi forutsetter også at dette vil involvere pasient- og brukerorganisasjonene, samt Hjernerådet, og at denne medvirkningen også finansieres gjennom spesifiserte bevilgninger. Hjernesykdommer er vår tids største utfordring, det er etter vårt syn ingen tid å miste.

Leave a comment