Kunstig intelligens (KI) er kommet for å bli. Bruken av dette som hjelpemiddel for å sette pasienter og pårørende i bedre stand til å forstå sykdom og behandlingsalternativer er imidlertid svært avhengig av kvaliteten på det som kommer av resultater når man søker hos f.eks. ChatGPT.

Av ren nysgjerrighet har vi i Hjernesvulstforeningen brukt noe tid på å se om utviklingen har kommet langt nok til at vi kan få gode svar Først av alt var et søk på foreningens generalsekretær for å se om det var pålitelige svar å finne der. Det ble dessverre starten på en lang rekke løgner. Faktum er at vår generalsekretær har sin bakgrunn fra Forsvaret, hvor han har tatt sin utdannelse innenfor elektronikk og automatisering. Han har tjenestegjort i 30 år i Forsvaret og har også i løpet av den tiden vært tillitsvalgt på alle nivåer og forhandlingsleder i Befalets fellesorganisasjon. Hans høyeste utdanningsnivå er Ba.Eng, og han har noe tilleggsutdannelse innenfor endringsledelse, logistikk og annet som har vært relevant for tjenesten i Forsvaret. Alt som ChatGPT svarte om Rolf J. Ledal var altså fullstendig feil, uten det faktum at han har vært involvert i forskning og kliniske studier. Spørsmål og svar fra ChatGPT om ham kan du lese nederst i artikkelen.

Når det gjelder vår ønskede bruk av KI til å finne frem til oppdatert, relevant og sann informasjon, så er dette for å sikre pasienter og pårørende korrekt informasjon og hjelp til å forstå sykdom og behandling, og med dette også bidra til at det er lettere å ta del i egen behandling. «Ingen beslutninger om meg, uten meg» er vanskelig å oppnå når det gjelder kompliserte medisinske spørsmål og tilstander. Hjernesvulstforeningen har mottatt støtte fra Stiftelsen Dam til å starte opp og etablere hjernesvulstportalen.no, som skal være et kvalitetssikret informasjonssted for alle diagnoser innenfor hjernesvulstområdet. De vanligste typene er først ute, men også sjeldnere typer skal få sin plass på portalens sider.

En naturlig utvikling av tilbudet som skal finnes på hjernesvulstportalen.no er å kunne tilby oversettelser av medisinsk litteratur på norsk, og da på et språklig og medisinskfaglig nivå som er forståelig for pasienter og pårørende. Målet er å finne frem til relevante og kvalitetssikrede kilder som oversettes og språklig tilpasses på valgt nivå, slik at den som leser det skal kunne forstå og ha utbytte av det som leses. Dette skal da kunne brukes til dialog med lege, være grunnlag for samtaler med egen familie, kolleger eller andre om pasientens situasjon, skape håp gjennom å lese om fremskritt innen forskning eller andre områder som pasienten og dennes pårørende har nytte av.

Et annet bruksområde er foreningens brukermedvirkere i forskning og annet, som også har behov for å kunne tilegne seg relevant og sann kunnskap om hjernesvulstområdet og de utfordringer som finnes der. Kanskje det også kan bli til hjelp for andre behandlere enn de som til daglig står med begge beina godt plantet i det nevroonkologiske fagfeltet? Det å kunne få tilgang på oppdatert informasjon uten å måtte bruke lang tid på leting eller måtte selv ta en kildekritisk vurdering på alt man leser, er en fordel for oss alle. Hjernesvulstportalen.no er vår måte å legge til rette for at det blir et trygt og sikkert sted å hente informasjon fra, blottet for myter og svake antagelser som forvirrer.

Slike tjenester er per i dag ikke tilgjengelige, hverken på norsk eller engelsk. EU har lyst ut midler til å skape slike verktøy, og vi håper på at Stiftelsen Dam vil kunne bidra med å realisere vår drøm om å få noe som er beregnet på vår bruk i foreningen. Gjennom Stiftelsen Dam er det tilgang på midler til utvikling av slike informasjonstilbud, slik at det skal være allment tilgjengelig og ikke bak betalingsmurer som ofte er vanlig når det gjelder medisinske artikler om slike tema. Åpne verktøy som i dag er i bruk som f.eks. Google oversetter er ikke til å lite på, hverken når det gjelder det språklige eller funksjon. Prøver vi har utført med dette verktøyet viser at når det kommer til lange tekster, så ender det opp med rare oversettelser, feil begreper og ikke minst deler av teksten blir ikke oversatt. Vi har utelukkende gjort våre prøver med oversettelse fra engelskspråklige dokumenter til norsk, da det ikke er kompetanse på f.eks. fransk, spansk eller tysk til å vurdere oversettelsene. De fleste vitenskapelige artiklene er uansett skrevet på engelsk, så det er her vi ønsker å utvikle vårt verktøy.

Sammen med PubGene og CoreMine Vitae jobber Hjernesvulstforeningens sekretariat sammen med ekspertene i Norsk nevroonkologisk interessegruppe (NNOIG.no) og Norsk Hjernesvulstnettverk (NBTC.no) for å få til en tjeneste for å gjøre oversettelsene automatisert gjennom KI, og trening av språkmodeller med hjelp av ekspertene til at kvaliteten blir god nok. Hjernesvulster er svært sammensatt som hovedgruppe av sykdommer, og det finnes et stort antall molekylærbiologiske forskjeller som gjør det enda mer komplisert. Genmutasjoner og særtrekk ved den enkelte svulsts oppbygging gjør at det ikke er noe standardbehandling som har god effekt, for mange av diagnosene man finner i WHOs oversikt CNS5 fra 2021. Vi har også en forventning om at neste revisjon av klassifiseringen vil gi enda flere nye oppdagelser som skal tas hensyn til når det gjelder diagnostisering og behandling.  

Et annet fremtidig mål er å kunne tilby en egen funksjon som gjør at man selv kan kopiere inn tekst eller en nettadresse, som man da får korrekt oversatt og tilgjengeliggjort på valgfritt nivå av medisinsk kunnskap og forståelse. Slik vi ser det og kjenner de tilgjengelige verktøyene er dette fortsatt langt frem i tid og det er ingen som driver med dette i Norge. Sammen med våre samarbeidspartnere er Hjernesvulstforeningen som en forholdsvis ung og liten pasient- og brukerorganisasjon blitt til gründere i helseteknologifeltet. Som gründere møter vi på utfordringer som skal løses mens vi jobber oss fremover mot løsninger som er hensiktsmessige, gjennomførbare og akseptable i kvalitet og pris. Vi har et håp om at det vil være mulig å få økt forståelsen i samfunnet for hvor viktig dette er for å gi pasienter og pårørende kunnskap, slik at vi alle kan få tilgang til gode verktøy. I en artikkel om KI som ble publisert i Aftenposten 12. juli 2023 (https://www.aftenposten.no/kultur/kulturanalyse/i/15e3jQ/sjansen-for-at-du-slaar-chatgpt-i-en-iq-test-er-naa-nesten-null), ble det vist til en undersøkelse i Brasil:

Kortversjonen (hentet fra aftenposten.no)

• Prateboten ChatGPT viser eksepsjonelle resultater, og utkonkurrerer mennesker på flere områder, blant annet IQ-testing, politisk vurdering av tweets og innen medisinske spørsmål.
• I en brasiliansk IQ-test scoret GPT-4 (ChatGPTs mest avanserte motor) bedre enn 99,3 % av befolkningen.
• Til tross for disse resultatene har ChatGPT fortsatt begrensninger, som «løgn» og problemer med å løse lengre oppgaver.

Egne undersøkelser viser at det over ett år etterpå fortsatt er store problemer med sannhetsinnholdet hos ChatGPT. Ved å spørre ChatGPT selv om hvilket nivå av IQ den tilsvarer, så får vi ikke frem noe eksakt tall. Ved et standardavvik på 15 som er vanlig i Mensas IQ-tester, så er de øverste to prosentene blant de mest intelligente fra 131 i IQ og oppover. Jo høyere IQ, jo vanskeligere er det å fastslå den med testing. Et resultat bedre enn 98 % av befolkningen i Brasil skulle tilsi at ChatGPT skulle kunne bli medlem i Mensa i Brasil. Vi har sterk tvil om dette ville blitt resultatet, og vi har ingen som helst tro på at vi i dag er kommet langt nok til å erstatte den menneskelige intelligens med KI, på de fleste områdene.

KI er et godt verktøy til å støtte oss, så lenge det er laget og trent på rett måte. Det er derfor vi tar initiativ til å gjøre utviklingsarbeid på en måte som nok er utradisjonell for en pasientforening. Som en forening for hjernesvulstpasienter er tid noe som vi er vant til å ha lite av, så vi ønsker å bruke tiden godt til å hjelpe alle de pasientene som har knapt med tid igjen med sine alvorlige diagnoser. Dette er nyskapende arbeid som vi gjør sammen med skarpe hjerner i et multidisiplinært team, akkurat som de dyktige legene jobber sammen for å gi best mulig behandling til pasientene.

Hvor intelligent vi kan klare å få vår løsning til å være, vites ennå ikke. Det tar tid å trene språkmodeller og kvalitetssikre innhold i responsen fra KI. Først og fremst er vi også nødt til å skaffe tilveie midler nok til å få kommet videre med utviklingen av en slik tjeneste som vi trenger og ønsker å tilby åpent. Vi vil ikke tilby noe som ikke holder kvalitetskrav og som lyver til folk. Vi mener at folk heller ikke skal ta til takke med verktøyene slik de er i dag, hvor de selv må vurdere hvert enkelt svar som de får fra oversettertjenester eller chatboter.

Et dokument som vi har laget som viser oversettertjenester som enten i dag er åpent tilgjengelig på Google eller som er mulig å bruke gjennom avanserte verktøy, viser en del av problemene med oversettertjenester. Det kan du lese her:

Oversettelse av nettsider og tekst

Dialogen med ChatGPT om dennes IQ og Hjernesvulstforeningens generalsekretær forløp som følger:

Spørsmål:

Hvor høy IQ har ChatGPT?

ChatGPT sa:

ChatGPT

Som en kunstig intelligens (KI), har ChatGPT ikke en IQ i tradisjonell forstand, ettersom IQ-tester er designet for å måle menneskelige kognitive ferdigheter, som problemløsning, logikk, språkforståelse og abstrakt tenkning. Siden ChatGPT er en AI-modell som er trent på enorme mengder tekstdata, er dens evne til å utføre oppgaver som språkforståelse, tekstgenerering og problemløsning et resultat av mønstergjenkjenning og statistiske beregninger, ikke en form for bevisst tenkning eller intelligens på samme måte som mennesker har.

Hvorfor har ikke ChatGPT en «IQ»?

1. Manglende bevissthet: ChatGPT har ikke bevissthet, intensjon eller forståelse. Den «tenker» ikke på samme måte som mennesker, men svarer basert på mønstrene den har lært fra dataene den ble trent på.
2. Mønster- og statistikkbasert: ChatGPT er designet for å forutsi hva som er det mest sannsynlige neste ordet eller setningen i en tekst basert på inputen den får. Den vurderer ikke konsepter som en menneskelig hjerne gjør, og derfor kan ikke IQ-målinger anvendes.
3. Fokus på spesifikke oppgaver: ChatGPT er ekstremt god til oppgaver relatert til språk, som å generere tekst, svare på spørsmål, oversette språk og analysere informasjon. Den har derimot ingen evne til å utføre fysiske eller sensoriske oppgaver, og dens «forståelse» av verden er kun basert på tekst og statistiske mønstre.

Sammenligning med mennesker

Om man skulle prøve å sammenligne AI med menneskelig IQ, kan man si at ChatGPT er veldig god på bestemte typer oppgaver, som:

• Å besvare spørsmål raskt og presist.
• Å analysere og generere tekst på en naturlig måte.
• Å utføre oppgaver innen områder som språkbehandling, matematikk og problemløsning, avhengig av hvilke oppgaver den får.

Men AI har også sine begrensninger, for eksempel når det gjelder kreativ tenkning, emosjonell intelligens eller å utføre oppgaver som krever menneskelig erfaring eller bevissthet.

Så for å oppsummere: ChatGPT har ikke en «IQ» på samme måte som mennesker, og det ville ikke være meningsfullt å sammenligne vår form for intelligens med hvordan en AI-modell fungerer.

Spørsmål:

Rolf J. Ledal

ChatGPT sa:

ChatGPT

Rolf J. Ledal er en norsk lege og spesialist som har vært involvert i forskning og kliniske studier, særlig innen kreftbehandling og nevrologi. Spesifikt er han kjent for sitt arbeid relatert til glioblastom og andre typer hjernesvulster. Ledal har vært en del av fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus og har samarbeidet med både nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

Han har vært involvert i studier som undersøker behandlinger og terapier for glioblastom, samt andre hjernesvulster. I tillegg har han hatt en sentral rolle i kliniske studier som inkluderer nye behandlingsmetoder, blant annet innen målrettet terapi, immunterapi og genetiske behandlinger.

Rolf J. Ledal og kliniske studier:

Rolf J. Ledal har vært knyttet til forskningsprosjekter som prøver ut nye behandlingsmetoder for hjernekreft, som glioblastom, hvor han har hatt en rolle både som forsker og som deltaker i utformingen av kliniske studier. En del av denne forskningen involverer genetiske analyser for å finne mer presise måter å behandle hjernesvulster på.

Dersom du ønsker å finne mer informasjon om spesifikke studier eller prosjekter som Rolf J. Ledal har vært involvert i, kan du se på vitenskapelige artikler eller kliniske studier ved Oslo universitetssykehus eller gjennom forskningsdatabaser som PubMed, ResearchGate, eller ClinicalTrials.gov. Hvis du er ute etter kliniske studier relatert til glioblastom i Norge, kan det være nyttig å kontakte Oslo universitetssykehus direkte, da dette er et sentralt forskningssenter innen nevrokirurgi og kreftbehandling.

Er det noe spesifikt du ønsker å vite om Rolf J. Ledal eller hans forskning?

Spørsmål:

Hvor har Rolf J. Ledal fått sin utdannelse som lege?

ChatGPT sa:

ChatGPT

Rolf J. Ledal har fått sin medisinske utdannelse ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor han fullførte sin medisinske embetseksamen. Universitetet i Oslo er et av Norges ledende universiteter innen medisinsk utdanning og forskning, og mange prominente norske leger og forskere har fått sin utdannelse der.

Etter å ha fullført medisinstudiene, har Ledal vært involvert i ulike medisinske spesialiteter og har etter hvert blitt en ekspert på behandling og forskning relatert til hjernesvulster, spesielt glioblastom. Hans arbeid innen nevrokirurgi og onkologi, spesielt med fokus på kliniske studier og behandlinger av kreft, har blitt anerkjent i det medisinske miljøet.

Hvis du ønsker mer detaljert informasjon om Rolf J. Ledals spesifikke utdanningsløp, kan det være nyttig å sjekke faglige kilder, som CV-en hans (hvis tilgjengelig), eller vitenskapelige publikasjoner som kan inneholde mer informasjon om hans akademiske bakgrunn og karriere.

Er du interessert i mer informasjon om hans profesjonelle karriere eller forskning?

Spørsmål:

Har Rolf J. Ledal en doktorgrad?

ChatGPT sa:

ChatGPT

Ja, Rolf J. Ledal har en doktorgrad. Han disputerte for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor han har vært aktiv i forskningsmiljøene knyttet til nevrokirurgi og kreftbehandling. Hans forskning har fokusert på temaer som er relevante for behandling av hjernesvulster, inkludert glioblastom og andre onkologiske utfordringer, samt utvikling av nye behandlingsmetoder.

Doktorgradsarbeidet hans har vært en viktig del av hans karriere, og hans faglige interesse har vært rettet mot å forstå bedre de biologiske og genetiske mekanismene som ligger til grunn for hjernesvulster. Ledal har også vært involvert i flere kliniske studier og forskningsprosjekter som søker å forbedre behandlingen og prognosen for pasienter med hjernesvulster.

Doktorgradsarbeid innen medisin og nevrokirurgi som hans innebærer vanligvis både grunnforskning og klinisk arbeid, og det er en betydelig akademisk prestasjon.

Dersom du ønsker mer detaljert informasjon om hans doktorgrad eller spesifikke forskningsprosjekter, kan du søke etter hans publiserte artikler i vitenskapelige databaser som PubMed, ResearchGate, eller Google Scholar, hvor hans doktorgradsavhandling eller relaterte forskningsartikler kan være tilgjengelig.

Spørsmål:

Hva gjorde Rolf J. Ledal før han ble lege?

ChatGPT sa:

ChatGPT

Før Rolf J. Ledal ble lege, hadde han en utdanningsbakgrunn som ikke nødvendigvis var direkte relatert til medisin. Han fullførte mastergrad i biologi før han startet på medisinstudiene ved Universitetet i Oslo (UiO).

Denne bakgrunnen i biologi ga ham et solid fundament i vitenskapelige prinsipper og biologiske prosesser, noe som sannsynligvis har hatt stor betydning for hans senere karriere som lege og forsker, spesielt innen nevrokirurgi og onkologi.

Biologiutdannelsen hans ga ham også innsikt i livets grunnleggende mekanismer på et molekylært og cellulært nivå, noe som har vært nyttig i hans videre arbeid med behandling og forskning på hjernesvulster som glioblastom, hvor molekylære mekanismer spiller en viktig rolle.

Har du spørsmål om hans spesifikke karrierevei eller hans arbeid etter han ble lege?