Når livet snur: En film om å miste noen og leve videre
Hvordan setter man ord på det mest smertefulle et menneske kan oppleve – å miste sitt barn, sin livspartner, eller en nærstående? I en ny film fra Hjernesvulstforeningen får vi et nært, sterkt og ærlig innblikk i tre menneskers erfaringer med hva det vil si å bli etterlevende. Filmen er delt i 5 klipp som har lengder mellom 12 og 25 minutter.
Vi opplyser om sterke inntrykk.
Formål
Produksjonen er laget med ønske om å gi støtte, gjenkjennelse og innsikt til familier og pårørende som står midt i en lignende situasjon, eller andre som er nært på en slik situasjon. Vi håper etterlatte, pårørende og familier som er i en kritisk fase i sykdomsforløp eller som er blitt etterlevende kan finne hjelp og støtte av å se filmen. Innblikk i -og erfaringer fra virkelige situasjoner med å sette ord på de mest krevende situasjoner et menneske kan oppleve får du ta del i her. Vi håper også produksjonen kan ha nytte for helsepersonell og andre som møter mennesker i krevende livssituasjoner.
Om filmprosjektet
Prosjektet er ledet av Hjernesvulstforeningen i samarbeid med Kick Ass Film. Filmene er bygget opp rundt tre personlige og sterke fortellinger fra etterlevende: Nina, som mistet sitt barn; Geir Steinar mistet sin kone og Marit som mistet mannen sin. Hver av dem deler sine erfaringer ut fra sine ulike situasjoner og ulike måter å takle sorg og stress. Produksjonen er 5 filmer som beskrevet under. Filmene har faglig forankring i samarbeid med psykolog Hedvig Montgomery, som også deltar i filmene.
Innledning ved psykolog Hedvig Montgomery
Psykolog Hedvig Montgomery åpner filmen med innsiktsfulle refleksjoner om sorg, tilknytning og hvordan vi mennesker håndterer det umulige. Hennes tilstedeværelse gir filmen en trygg og faglig ramme, og hun bidrar også med råd og perspektiver underveis.
En reise gjennom sykdom, død og å leve videre med sorgen
Filmen følger tre hovedfaser og i tillegg en egen del om å miste et barn:
1. Sykdomsperioden
Fra de første signaler om at noe ikke er som det skal være, om den vanskelige tiden med diagnosen og den brutale erkjennelsen om hvilken vei det går. Vi får innblikk i hvordan sykdomsforløpet påvirket familierelasjoner, hverdagsliv og håp. De etterlevende reflekterer over:
- Hvem som var mest tilgjengelig og støttende i familien og vennekretsen
- De ulike fasene i sykdomsperioden
- Hva som var mest krevende – følelsesmessig og praktisk
- Hvordan stress ble håndtert
- Om det var mulig å snakke om døden
- Hvilken rolle håpet spilte
- Hva de i dag ser som den viktigste erfaringen fra denne perioden
2. Døden og den første tiden etter
Når døden inntreffer, oppstår et tomrom – både følelsesmessig og praktisk. Filmen berører:
- Hva som var mest krevende i tiden rett etter
- Praktiske utfordringer
- Råd til andre som står i samme situasjon
- Refleksjoner
3. Å leve med sorgen
Sorg er ikke en tilstand – det er en prosess. Hver av de etterlevende deler sin «metode» for å håndtere sorgen:
- Aktiviteter, hobbyer og små ritualer som gir mening
- Mennesker som har vært ekstra viktige for å gi livet mening videre
- Hvordan de har funnet sin vei i en ny virkelighet
4. Å miste sitt barn
Det å miste barn er mot biologien og så feil sier Hedvig Montgomery. Nina mistet Bjørn bare 20 måneder gammel og tar oss med gjennom en reise ingen ønsker. Samtidig deler Nina av sine erfaringer som er nyttig for andre som er, eller kommer i en lignende situasjon.
Filmen er delt i to klipp på 20-25 min og berører:
- Fra Bjørn er 1 år til beskjeden om at han skal dø
- Om døden og tiden etter – Erfaringer tips og råd om å takle ekstreme situasjoner
Uten støtten fra Stiftelsen DAM ville ikke produksjonen ha vært mulig – Tusen takk!