Kreftbehandling med genterapi – hvor går vi

Hele møtet spilles også inn som en del av podkasten til Radforsk.

Genterapi er en type immunterapi som virker direkte inne på cellenes DNA, og kan virke mer tilpasset. Det er pasientenes egne celler som brukes gjennom å bli omprogrammert, før de settes tilbake i kroppen for å gjøre jobben.

Dette medfører også er skifte innenfor behandling, fra i mange tilfeller til å behandle symptomer og kanskje helt kurere sykdommen.

Novartis har ved hjelp av Ugelstadkuler lykkes å lage en behandling, CAR-T, som gir reprogrammerte T-celler som dreper B-celler. Foreløpig er det kun to krefttyper som kan behandles slik, men et hvert fremskritt som kommer for et område vil ny kunnskap opparbeides og et skritt nærmere nye behandlinger for andre krefttyper. Sammen med Radiumhospitalet har Novartis nå mulighet for å få prøvd ut denne behandlingen.

Kreftforeningen er svært positive til dette nye fremskrittet som genterapi medfører. Stadig økt grad av overlevelse for mange diagnoser gir håp om at dette vil være en gamechanger for flere diagnoser. Radforsk setter seg hårete mål for forskningen sin, og har stor tro på det som de nå jobber med.

En stor utfordring er det tekniske og og redusere bivirkninger av behandlingen. Kapasitet til å levere slik behandling til mange pasienter er også en utfordring. Alt er personspesifikt og en systemutfordringer med en høy engangssum fremfor mindre kostbare behandlinger som gjentas mange ganger.

Dette vil også være en utfordring for å få slik behandling til å bli en del av den offentlige helsetjenesten. Så snart forskningen viser at behandlingen virker, er det også av etiske grunner slik at forskningen skal stoppes og behandling skal begynne. En voldsom økning i kostnader for engangsbehandling er en utfordring for et system som vi har i Norge. I motsetning til tremånedersperspektiver snakker vi om 20-25årsperspektiver. Dette gjør at behovet for en endret helseøkonomi banker på døren allerede i dag.

Det er også en utfordring at pasientene blir genmodifiserte og således må følges opp. Her trengs det kanskje en snarlig lovendring som myker opp dette området. Pasienter er uansett mest opptatt av å bli friske. Fremtidens pasienter vil helt klart bli opptatt av slike nye metoder, og presset mot sykehusdirektørene kan forventes å bli stort.

Politikerne kommer nå inn i debatten. De er selvsagt også positive til nye behandlingsmetoder, men ser også utfordringer med økonomien. Etikken er ikke utfordrende ved genterapi. Diskusjoner om kostnader og å unngå et todelt helsevesen forventes i fremtiden. Sterkt fokus på etikk og med Bioteknologinemnda på laget vil forhåpentligvis sikre dette. Kanskje vil også persontilpasset medisin sørge for at dyrere og mindre spesifikke behandlinger faller bort, og midler frigjøres.

Tilgang til kliniske studier og tilstrekkelig infrastruktur er uansett en kritisk suksessfaktor. Her må det mer på plass før genterapi er allment tilgjengelig. Dette er nødvendig for å kunne snu fokuset fra å drepe kreftceller til å reparere immunsystemet slik at det selv kan ta jobben med å drepe kreften.

Verdien av denne delen av helseindustrien er stor, hvis utviklingen blir slik som man håper. Ny næringsvei og en mengde arbeidsplasser med milliardverdier kan fort bli resultatet. Utviklingen av slike kompetansemiljøer vil kunne erstatte mye av det som faller vekk når olje og gass ikke lenger er et stort område.